Knask eller skitne, kommersielle knep?

Så var en ny dag med knask eller knep lagt bak oss. Heldigvis. Jeg blir en smule kvalm (og det er ikke av gotteriet) når jeg tenker på hvordan markedskreftene har tatt tak i barna her. Det er jo hyggelig at ungene kan kose seg med litt søtsaker i ny og ne, og gjett om det er stas å kle seg ut for noen!

Det som imidlertid gjør meg en smule uvel, er det faktum at dette ikke skjer på deres premisser, og at det er noen voksne (les: bedrifter) som skor seg på inntektene de får av at foreldre intetanende kaster seg mer eller mindre frivillig over alt det barna "må" ha. Og ikke nok med det, men når det ikke engang er en selvfølge at barna synes det er spesielt stas å bli skremt vettet av, så begynner det å bli litt suspekt.

På barneskolen arrangeres det såkalt "Halloween Disco", der man til den nette cover charge av kr 30,- kan ta med barna til et stummende mørkt og støyende lokale på skolen, la seg skremme og forspise seg på klissete gotteri. Hm.... Jeg er ikke skråsikker på om dette er det barna VIRKELIG vil?

Er det slik at man har noe valg når ungene sikler fram et "knask eller knep"? Hva skjer dersom man ikke har vært i butikken og handlet godis for en anselig sum? Får man juling? Blir man upopulær, eller løper ungene gråtende hjem og forteller hvor slem man er? Jeg tenker med skrekk og gru på alle de stakkarne som bor i en høyblokk på 14 etasjer i en storby, og som sikkert må utstyre seg med noen kilo gotteri for å dekke alle de minstes behov...

Tenk om det hadde vært litt mindre kommersielt og mer slik som barna våre ønsker det - gjerne med litt gotteri, men gjerne uten alt det kommersielle klisset som følger med... Jeg føler meg litt gammel når jeg anbefaler god, gammel julebukk, men synes vel egentlig at det er litt bedre for dem som er deltagere, nemlig barna.

Trafikktosker

I de aller fleste situasjoner forholder jeg meg nokså rolig og avbalansert. Jeg kan veldig gjerne være engasjert og ivrig, men det tar gjerne ikke helt av, heller. En av de gangene jeg merker at trykkokeren begynner å syde, er i trafikken.

Jeg vet at det er innmari dumt å hisse seg opp over andre trafikanter, og det er også noen som mener at det ikke hjelper, men det er da SÅ MANGE IDIOTER I TRAFIKKEN! At det går an!

Blinklys
Det er pussig at enkelte bilfabrikanter ikke utstyrer biler med blinklys? Jeg var helt sikker på at det var obligatorisk og kanskje også litt informativt å bruke, men jeg tar nok feil. Det er jo tidsbesparende å slippe å blinke, og dessuten er det jo spennende å plutselig se hvilken vei kjøretøyet tar!

Lys
Det er ikke tvil om at det er en stor fordel å la være å skru på lys på bilen når forholdene tillater det. Ekstra fint er det når det er mørkt eller tåke – da slipper man jo å se inn i disse fryktelig sterke lysene, som egentlig bare forstyrrer med blending. Nei, enten skru av alt, eller gjør som flere yrkessjåfører; se hvor mange lys det er plass til på kjøretøyet! Det er jo artig å se mobile juletrær langs veien!

Fart
Det er noen som hardnakket hevder at fart dreper. Er ikke så sikker på det, for da ville det vel ikke gått så bra med verken rallykjørere, piloter, togførere eller astronauter? Det er vel snarere sammenstøtet som har skylden…? Man burde nok ikke ligge veldig mye over fartsgrensen, og det kommer helt an på hva slags veier og værforhold og flere ting, men når det for eksempel er 80-sone, så har i alle fall jeg oppfattet det som at maksfart er 80, og ikke at det er om å gjøre å kjøre saktest. Du kan risikere prikker for å kjøre for fort, men du får ikke visket ut prikkene eller en medalje for å kjøre så sakte som mulig!

Det kan muligens virke som om jeg er Guds gave til trafikken, og det må jeg vel kanskje innrømme at jeg ikke er, men det er jo likevel deilig å rette en anklagende pekefinger til alle de andre som tydeligvis ikke har skjønt at de holder på med noe som både er dumt, farlig og til tider ulovlig. Jeg har nok i hvert fall oppnådd å frese fra meg såpass her at jeg ikke er en fare med mitt temperament i trafikken…

For en kanal!

Vi hadde bestemt oss for å reise så tidlig som mulig i årets sesong for å oppleve Telemarkskanalen. Den første turen ble utsatt med en uke, og egentlig passet det veldig greit. Vi bor på Jessheim, så vi måtte opp før fuglene for å kjøre til Skien.

Fredagen hadde vært regntung og grå, og da vi sto opp om morgenen på lørdag, lå tåka tjukk som grøt rundt oss. Ja, ja. Vi skulle på førstereis på kanalen, og været kan vi foreløpig ikke gjøre noe med. Etter hvert som vi nærmet oss Telemark lettet tåka, og landskapet brettet seg ut i all sin prakt med morgensola. Det var litt småkaldt i Skien, men strålende sol da vi gikk ombord i M/S Victoria.

Ca. 40 forventningsfulle barn og voksne hadde møtt opp på Hjellebrygga, og de ansatte ombord var nok også veldig spent... Vi kom oss avgårde, og satte kurs oppover kanalen. Det spilte ingen rolle at det var litt småkaldt på dekk, for den vakre naturen MÅ jo bare ses!

Etter veldig kort tid blir det stadig mer spennende å stå foran i båten. Den går inn i trangere farvann, og plutselig åpenbarer det seg et lite samfunn midt ute i ingenting - Skotfoss. Fantastisk syn å se kirken før vi bukserte inn i Løveid sluse. For en førstereiser var det jo helt utrolig flott å oppleve å bli hevet høyere og høyere i slusene, og like utrolig flott var det å komme ut på det åpne Norsjø! Victoria tøffet avgårde i all sin prakt, med en toppfart på 11,5 knop, så her gikk det faktisk unna! Det passet godt å sette seg litt i en varm restaurant og nyte en kopp kaffe nå.

Vel framme på Ulefoss hadde sola rukket å ta godt tak, og det kunne nesten virke som om alle var møtt fram til årets første tur. Fantastisk å oppleve en slik lokal entusiasme! Det var også trommet fram et korps som gjorde sitt til at det ble pomp og prakt rundt ankomsten. Kapteinen fikk som seg hør og bør blomster, og litt forsinket sneglet vi oss videre gjennom trange passasjer og åpne vann, før vi kunne se Eidsfoss sluse i det fjerne. For en opplevelse! Det kan nesten ikke beskrives hvor utrolig det er at en så stor båt kan komme seg gjennom så trange sluser - men det går jo bra hver gang!

Jeg ble veldig glad da vi ankom Vrangfoss og fikk vite at det var mulig å ta beina fatt langs kanalen. Ikke for at vi ikke trivdes om bord, men vi hadde lyst til å se kanaldronningen fra land, og så var det jo fine fotomuligheter! Kjempeflott å kunne spasere de 20 minuttene og få sett båten "midt inne i skogen". Helt surrealistisk, egentlig.

Vel framme på Lunde (hvor vi hadde valgt å gå av denne gangen), var det igjen et lokalt engasjement, og attpåtil var det et utdrikningslag på brygga, som var veldig underholdende :) Bussen tilbake til Skien gikk greit, men vi fikk ikke fulgt så godt med på den turen. Da sov vi begge godt...

Ingen tvil om at dette var en opplevelse som frister til gjentagelse! Neste gang blir det med sykler!

Ros & Ros

Dette er min aller, aller første blogg, og den er inspirert av Vidar Top, som holdt et spennende og motiverende foredrag på Norsjø Hotell i forbindelse med Telemarkreisers medlemsmøte og 25-års jubileum. Det var utrolig gøy å høre suksesshistoriene fra IKT Grenland, og hvordan det er mulig å gjøre gull av gråstein...

Han var opptatt av å skryte av folk, og det synes jeg var en så god ide, at jeg også vil gjøre her... Du får ha meg unnskyldt, Vidar, men husk at den første rosen er det altså du som får... :)